Har du en ?

Tatovering.
Jeg har det ikke, men jeg har mange ganger undret
på hva jeg skulle hatt, om jeg skulle hatt, og hvorfor?

Og med en del kontakt med konfirmanter denne våren,
har jeg observert at tatovering faktisk har stått ganske
høyt opp på ønskelisten hos mange, og da helst hos
jentene.
Det observeres at "alle" kjente har en..., Amy Winehouse,
Angelina Jolie, Melanie Griffith, Victoria Beckham,
Megan Fox, Nicole Richie, Angie Everhart, Rachel Hunter
og sikkert drøssvis av andre, jeg ble bare så lei av å linke...
Og ja !!,...
I min jobb har jeg sett mange, fine og noen veldig lite
fine, jeg har sett dem både her og... ja ! ...der...
Det yveste eksemplet var nok en voksen kvinne med
en indianer over hele rompa, et indianeransikt i profil,
der hans fjærpynt prydet hele høyre rumpeball.
Hun vil regelrett sitte på en indianer resten av sitt liv
hun, en litt underlig tanke i grunn. Og indianeren aldres
vel naturlig med kjærringa også sikkert, hans kjaker
vil naturlig skli mer nedover...
Det sies at en tatovering skal si noe om hvem en er,
Mr. Beckham er et eksempel på det, med alle sine barns
navn på kroppen. Godt gubben ikke er mormoner!,
men det ser da unektelig ut til at han har andre ideer
og interesser også.
Men jeg da... hva skulle jeg ha hatt. Kinesiske tegn?
i disse OL og Burma tider? Og aldri har jeg da hatt noe
forhold til Kina? gjennomsyret norsk som jeg er...
Nei, for min del måtte det blitt en Zalo flaske?
en fiberklut? en rusten spiker? en sykkel, for ja jeg
elsker å sykle.. en Stratos ? for det er godt det...
en ku, JA !! kyr er vakre dyr, og de er kanskje som
med..., sånn passe dum..., det er bare jurene som ikke
står helt i stil... desverre.

Hva med deg ?

"Gimme gimme gimme a MAN..."

På fotosafari mellom regnskurene i dag, og jeg undres...
Hvor er nå de mannfolka når en virkelig kunne hatt
behov for deres krefter ?

Ser for meg at denne skulle vært fylt med vakre Petunia.
Som "fotosafariens" mor, får hun oss alle ut med kamera !
















Mannfolk glimrer ennå med sitt fravær !
Hva skal man med baller egentlig ? ...store baller...
som i tillegg er rustet...

"yes, yES, YES!!"

803 ganger har jeg sagt "yes ! yES! YES!!" i vill

begeistring til mannen som har vært så snill å skaffe

meg et gevir ..., "The Man with the Golden Gun".

Mega inspirert av bildet over, jubler jeg nå over at

hjortgevir er i hus, så nå skal det opp på veggen her...

i gangen!!" (og sebra på gulvet sier du?? nei, er du gal!!)

Norges Nasjonaldag, nemlig !!

17. mai..., og et trønderhjerte synger "Norge mitt Norge"
Dagen er på hell, og kjærringa er sliten. Ikke skal jeg klage,
over en litt kald og sur vind, og over at russen ikke lenger gidder
å gå på sine føtter i toget. For dette er dagen da flest mennesker i
vårt vakre land møtes utendørs, og pent pyntede mennesker
smiler vennlig til hverandre. Værgudene har vært med oss, is
og bløtkake har jeg fått, og nå sitter jeg her da..., sliten og matt,
over ikke å ha gjort en eneste dritt...

















Kommer sikkert ikke som noe sjokk at denne damen har en
rust farget utgave av trønderstasen. Men nå skal den av,
ansiktet skal skrapes for maling, for som Helen Hayes sier...
"If you rest, you rust !!"

Last weekend, late, and just before bedtime, from my veranda.

Still a lot of light outside, even if the sun has gone to sleep...

Tomorrow it will be nice weather..., I think...

In the early morning, the following day, this early riser woke

up before the sun..., and I could see the sunbeams drive the

fog away. YES!!

Go to Tom for the sky watch blogroll.

Så lite, men så vakkert...

Livet er fullt av store ting, for dem som
evner å omgås de små ting med glede.
Og under den store grana mi, står flere
rhododendron med feite knopper, men jeg,
jeg liker disse best jeg...

Jeg er helt Coco, mens mannen er komplett kokko !!

Ja, faktisk helt fortapt ! For det er dette jeg gjennom
år har lett og kjempet meg fram i kosmetikk jungelen
for. Endelig har jeg funnet noe som gir det rette
resultatet, og den gode følelsen. Fuktighetsmasken,
bare MÅ prøves av dere alle. Aldri opplevd maken til
vidunder. Huden føles som på et spebarn etter 7 skarve
minutter. Her kjøper du den billigst, og etter resultatet
vil du forstå at den faktisk er verd det dobbelte.

Men jeg blir liksom ikke helt brun i ansiktet lenger...?
Men med en dagkrem med SPF 15, som inneholder
Collagen, Fiber-Elastyl, Pro Retinol A, Enzyms and
Essence of Neroli, Perfect pro-calcium, Anti-slackening
+anti-fragility, magnesium og hyaluronsyre...puh...
kan man jo skjønne at solstråler ikke slipper inn.
At jeg ikke har skjønt det før !! Det er så jeg misstenker
å ha gått litt vel drastisk til verks med peelingen...,
øverste lag av hjernen må være skrubbet bort !!

Dette er mannens største bidrag til badet. Klemptomanen, som er helt kò kò ! Drøssvis av slike små flasker med diverse, og såper tatt med fra ulike hoteller. Nå skal det sies, at han har en del hotell overnattinger i løpet av et år. Og hjem HIT?? kommer de..., til husfruens store irritasjon. I tillegg får det meg til å undres stort ?? Vasker han seg aldri midt i uka ? Må jeg begynne å ta ansvar for det også nå ? Eller ser han her et snitt for å prøve å spare husholdningspenger ? Har han en Dr. Greve på lur, som kliner inntil kroppen sin i ulike hotelldusjer ? Sannelig om jeg vet..., men her brukes dem da..., av husets herrer... i dusjen...en flaske pr. dusj... og hvem tror dere må plukke tom embalasjen ut av dusjen... for så å kaste dem i søpla ??? Ja, riktig du !!! for det kan man jo ikke gjøre nydusjet vel ?

En hyllest til unike kvinner, og to menn...

Og det kjære venner, det er DERE !!!
Jeg har i ettermiddag plukket disse blomstene som
en takk for alle flotte kommentarer dere legger igjen
her hos meg. Dere skal vite at det varmer.
I begynnelsen av mai hadde denne bloggen
1 års dag, noe som nesten gikk meg hus forbi.
Alt for mange andre "sprell" og ideer i mitt hode,
til at dette ble blogget om.

En stor takk til denne damen, som fikk meg i gang
for ett år siden. Det var faktisk et bilde av henne,
i regnet og uværet, fra påska i fjor, som fikk meg på tanken
om å begynne å blogge. "Finnes det faktisk flere av oss?...",
tenkte jeg den gangen... "...som faktisk går ut, når andre
folk går inn !!" Dette må jeg finne ut mer av...
Etterhvert har jeg stiftet vennskap med mange
flotte kvinner her i blogg verden. Ingen nevn,
ingen glemt.

I går fikk jeg award og gode ord fra Ida, ta den med
dere på veien alle sammen, det er dere vel fortjent.
Her i vårt lille samfunn er det godt å være, her deler
vi gleder, sorger, og bilder fra vår hverdag.
Jeg opplever at vi har humor, oppmuntrer og tar vare
på hverandre noe helt utenom det vanlige. En god plass
for meg å "gjemme meg litt bort " i en ellers så hektisk
hverdag.
Allikevel kanskje..., dette innlegget av Marie, glemmer
jeg aldri, hun satte ord på ting jeg hadde i mitt hode.
Dette innlegget av AnKi, fikk meg nesten til å kjøre
til Molde, bare for å gi denne unike kvinnen en klem,
og i går kveld begynte jeg på en bok hun ville jeg
skulle lese, og på hodeputen min ramler ut et vakkert
kort, der hun skriver at hun setter stor pris på meg...,
ikke til å tro!
Denne unike kvinnen, min sjelevenn, får meg til å innse
at jeg ikke er alene om å trenge litt terapi. Love you.
Denne damen, har innlegg som utforder mine tanker og
refleksjoner. GaWo tar bilder, som regelrett tar pusten
fra meg, og SWF ville aldri blitt det samme uten. Mette,
når du leser til eksamen er det kjedelig her !! Og uten
Petunias daglige innlegg, hadde jeg ikke overlevd.
Denne damen er naboen min i fjellheimen, og Tine er
nesten naboen min her hjemme. Lene får meg heldigvis
til å huske at jeg er kvinne, jeg legger vekk
kamuflasjebuksene og hente frem neglelakken for en stund.
Jeg elsker mor og datter, og "sistrene sisters ", mine
danske venner Et cetera og Sister Bonde.
Rune du har et godt hjerte på menge måter,
og Arne..., jeg skulle ønske du ikke var gift...
Og slik, slengt om meg meg velfortjent ros
kunne jeg sikkert ha fortsatt i en halv meter til !!!
Ta til dere blomstene i alle fall, som en varm
takknemlig hilsen herfra.

Jeg bare MÅ sånn på do...

Ut på tur..., også da kan den melde seg denne trangen... Trangen til å gå på do. Den spør ikke om det passer, om der er folktomt, og om du har vært forutseende nok å ta med litt dopapir i lomma. Den bare kommer den, uavhengig av ytre faktorer og hvor du befinner deg. Frekke f***. Heldig er den da som finner et do, ...også i skogen ! JoooHoo! Ubrukelig, sier du ??? ...og grisete ??? Tja... men det er da dog et vannklosett. Dessuten er der jo til og med en toalettring tilstede !!! Tenk deg litt om... sommerferie!, og en reiser til de fjerne himmelstrøk. Med en gang vi har passert den norsk tregrensa med fly, er der uvisst hva som venter oss. Hvem har ikke opplevd litt ymse tilstander, fjernt og langt fra vårt egen lille avlukke med varmakabler under føttene. I Hellas..., der avløpsrørene er så underdimensjonert for turistdritt, at toalettpapiret må kastes i egen bøtte? Eller i små idylliske landsbyer sør i Europa..., et eneste stort hull i gulvet, der lårmusklene dirrer faretruende skjelvende fordi du bare må gå på do. Imens hjernen jobber på høygir, mens du undrer hvordan du skal mestre denne utfordringen uten å tilgrise sommerens lekre sandaler til 1500,- spenn? I trange bakrom, blant lager av løk, vin og halvdøde høner, bare "må vi", og glemt som dugg for solen er slike opplevelser når den mørkhårede eksotiske skjønne kokken, smiler forførende til oss. Når italieneren, eller grekeren plystrer lett etter oss blant sine krydderdufter, og himler med øynene over vår lekre, meget utringet sommerkjole, da er alt glemt... En skulle tro de var ansatt kun for dette, ansatt for å få nordiske kvinner til å komme smilende ut av svinete toaletter. Smilende tilbake til restaurantbordet der en Ola "kjæreste" Normann sitter lysende rosa med 2. grads solforbrenning, og kun har øyne og tanker om den møre store og billige biffen som serveres. Tilstanden, hygienen, manglende tilgang på toalettpapir, lys i taket, lås på døra, og vann i kranen, bare for å nevne noen hyppige mangler, er HELT GLEMT. Ja, det er sjarmerende det!! Dette bruker vi våre dyrebare feriepengene på. Og glemt er alle slike traumatiske do besøk, bare vi kommer oss hjem igjen med en lekker brunfarge og litt billig suvenirer.

Her var i alle fall do-ring tilstede !, noe som er en sjeldenhet lenger sør...

Kjærringa mot strømmen er mosegrodd !!

Tidlig ut på tur i dag. De aller fleste fremdeles
sovende, det er fred og ro i dalføret. Damen lett
syngende, sprettende og strålende super opplagt.

.

Timer senere, en lasser ut av bilen det en har funnet

på sin vei. Noe i sekken, og noe i et gammelt vaskefat.

Damen er i fri flyt !!

Lett rød i kinnene, og håret preget etter timer i sterk vind.

"Trøstes min !! jaggu ta kjærringa mot strømmen du ja !!"

"Ja ??, ...og så...??"

"De andre i gata her strever livet av seg for å bli kvitt

mosen, og du kommer drassende hjem med store fulle fat."

Kjenner jeg blir varm under trøya, må henge den av

meg på knaggen her, for JA jeg blir regelrett ertet

av mine "Jeg fant ! Jeg fant!" ekspedisjoner...

.

.

.

Klart er jeg da rimelig klar over at dette er litt i bakventland,

har jo skrevet om det før, men spiller det noen rolle...?

Ble jo så inspirert av Dorthe Skappels mosegrønne kjole

under Gullruten i går kveld... og mose er jo bare så vakkert.

Grønn- det er jo meg det !! Elsker alle nyanser av grønt.

Til og med innendørs må jeg dra med meg mosen,

sirlig plantet i små krukker, nydelig å se på og nydelig å ta

på. Og om den nå bare en lever en kort stund spiller det

ingen rolle, den har allerede gledet meg stort.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

Det ble mumlet fra en stol på verandaen her, at Skappels kjoler auksjoneres bort til inntekt for kreftsaken gjennom Se &Hør, "Kjøp den grønne da, om du ble så betatt..."

ha ha ha "Hva i all verden skal jeg med en slik kjole ???" Mine eneste utskeielser er jo på tur i fjæra, eller på tur i skogen alene... Dessuten mistenker jeg at hennes kjoler ville slengt litt rundt mine hofter og min mage, den ville sikkert også vært litt for trang over brystet tenker jeg..., så det så...

Om å kysse røde lepper...

Elisa D fikk meg til å ta denne cd`n ut av spilleren, for så å erstatte den med denne i en rasende fart. Og ensporet... ? JA!!, er man fortapt, så er man fortapt. Og i de siste dager har jeg kysset røde lepper 24 timer i døgnet. Melodien fyller hver eneste celle i kroppen min, og jeg får den ikke ut av hode. Og kom ikke å fortell meg at langhårede finske heavy rockere ikke kan lage vakre ballader. Glem alle fordommer dere har fått av Robert Stoltenbergs, Pirka, og la dere forføre av Nightwish og "While Your Lips Are Still Red", laget til filmen "Lieksa."

Jeg for min del, tror jeg må pønske ut et svar til naboen som sikkert kommer inn gjennom verandadøra her i villfarelse, for å høre om jeg har hakk i plata...

Jeg vil gjøre ALT utendørs.

I Trøndelag har vi hatt sommer de siste dager,
strålende sol og høy temperatur. Rundt meg
eksploderer naturen, og jeg har nesten ikke råd
til å være innendørs.
Har derfor desverre ikke fått besøkt alle
mine blogg venner, men det blir !!
Overnattingstur utendørs, det har jeg lyst til å
ta der med på, nå!!, nå når nettene er lyse og
insektene ennå ikke har funnet ut at de skal
være slemme...

Kjenner Månestråle drømmen for 30 år siden
våkner til live med disse bildene.
Bare Sølvpilen mangler...

Bilder fra Toast.

Someone always have the sun.

The sun always shine from my colleagues bach...

A boring picture, but not a boring boring girl.

She is just like the sun, spread oneself with warm,

and make people smile... just like the sun...

Want to see more sky watch pictures ?? Go to Tom.

La deg ikke lure av et pent ytre !!

I går kom en utfordring fra Lene, om å vise sine
"siste beste og verste kjøp".
Nå er nok ikke jeg den største shopperen, for synes
jeg omgir meg med mer enn nok gjenstander her hjemme.
Synes det blir mer og mer sjelden at jeg kommer
over ting jeg bare må ha,
ting og tang som jeg overhode ikke klarer å gå ifra.
Men når slike øyeblikk kommer, da "sjøtter æ itj pæng"
som vi sier her i Trøndelag...

En lidenskap og besettelse må jeg allikevel innrømme
at jeg har... interiørbøker!! (...og blader...)
Bøker kjøpes via Capris, som har et bredt og rimelig
utvalg av både norske og utenlandske bøker.







Denne sist kjøpte, må
bare være favoritten.
Shades og Country av
designeren
Chippy Irvine.
En usedvanlig vakker
bok, med bilder også
fra hus innredet av
mine favoritt designere
B. Heiberg og W. Cummings
Anbefales på det sterkeste
til den som liker den
avslappede landstilen.


















Den nest siste jeg kjøpte
er denne av den unike
interiørdesigneren
Mary Gilliatt.
Klikk ivei, og bestill,
for den må jo bare
være bra, tenkte jeg.
Lekkert "cover"...,
og greier, å ja...,
som en gleder
seg til å få den i hus.
Hele 468 sider med
bare tekst tenker jeg !!!
Hallo !!! du hørte rett.
Firehundredeogsekstiåtte
sider !!! Hele 1056 gram
med kjedelig grå ord !!!
















Ja, det var jammen inspirasjon du :-(
Om noen av dere nå har det bord som vakler, og trenger 4,7 cm til å legge under for å få det stødig , er faktisk løsningen å finne med denne boken.
Jeg har derimot lært, at en skal ikke la seg friste av et vakkert ytre..., så noe fikk da også jeg igjen.

Energi til flere menn !!

Ja, faktisk.

Men det er nå med litt skam jeg skal fortelle om det,
at jeg faktisk har forhold til flere sjarmører, for det er
vel ikke helt "akseptert" blant alle her i landet ?
Til tider er jeg så energisk, at det å ha "flere baller i lufta"
på en og samme tid, faktisk bare er en utfordring.
Sjonglere fra det ene til det andre, det er litt meg det.
Går litt lei jeg, om alt blir bare rutine og kjedelig.

(Og kjære mamma..., fornemmer at du allerede har blitt litt
blek, om du nå leser dette, men du vet, sannheten kommer
for en dag!!, det har du alltid lært oss barn.)


Tor, er nok en av de jeg setter mest pris på.
Vi møttes for første gang på butikken her, og etter
det møte har jeg faktisk ikke greid å gi slipp på ham.
Han har tatt en del av mitt hjerte, for all tid.
Vi møtes mest i smug, på det meste opptil et par ganger
i uka, og kanskje også en gang i løpet av helgen.
Heldigvis er Tor fleksibel, og stiller opp på mine premisser,
noe er jeg umåtelig glad for, i og med at jeg har en aktiv
liten familie, som stadig er på farten.
Oftest møtes vi på kjøkkenet mitt, og det er på
kjøkkenbenken det skjer. Tor er av den oppfinnsomme
typen, og "fornyer seg" til stadighet. Og det er med lett
rødmende kinn jeg nå skal fortelle dere at vi har "gjort det"
nå..., på orientalsk vis, amerikansk vis, italiensk vis og
meksikansk vis.
I vinter har han nå lært meg hvordan det gjøres på
spansk vis, og ja kjære medbloggere, det er noe som
anbefales !! Jeg for min del, kan bare ikke få nok.
Bare tanken får meg til å dra tungen over leppene,
mens stjernene blinker i mine øyne, og jeg får et
drømmende uttrykk i ansiktet. En kommer raskt
opp til kokepunktet, og der kan en sveve i opptil
10 til 20 minutter i slengen.
Tor er faktisk av den litt kjappe typen,
og det er vel det som appellerer mest til denne
damens følelser.
Avhengig av Tor, det må jeg nok faktisk innrømme
at jeg har blitt.


Finn, er vel den jeg flørter mest med. Uhemmet flørting.
Om ikke daglig kontakt, så bare må jeg ha jevnlige møter
med Finn.
Å klå litt på Finn, det er avslappende og spennende det.
Som oftest er det han jeg tyr til når det er rolig på jobben,
når jeg virkelig kjeder meg. Se om han kan tilby noe
virkelig spennende. Det er yderst sjelden han blir med
meg hjem da. En plass må jo grensen gå.
Finn har mange gode kvaliteter han, som både frister og
lokker. Desverre er det ikke så veldig ofte jeg gir etter
for "varene" han har å tilby, så særlig gavmild ovenfor
meg har han nok ikke vært. Men spennede "duppeditter",
som får denne damen til å smile og undres, det har han.
Men jeg har faktisk hørt at han har tilfredsstilt mang
en medsøster, til stor begeistring, uten at det har kostet
dem særlig mye. Så her er en som har kapasitet til oss
alle, uansett hvor i landet vi bor.
Men en ting må jeg bare fortelle, han har hjulpet
meg å holde det ryddig, både i kjelleren og på loftet her da.
Det skal skal han ha !! Og Finn..., en av mine "favoritter",
det har han nok blitt, han også.


Den siste jeg skal fortelle dere om, er en eksotisk skjønnhet
ved navn Porta Romana. Det er nok ennå litt på fantasi
stadiet for min del. Drømmer, fantaserer og tenker på han
gjør jeg nå både titt og ofte, selv om jeg ennå har til gode
å møte denne fremmede med det klingende navnet.
Men bilder av ham, det har jeg jammen ta lagret på min pc,
opptil flere til og med. Koser meg med tanken rett som det er.
Av den litt eksklusive typen, det er det denne Porta er.
Og har jeg oppfattet riktig, tror virkelig han "har noe"
som kan friste enhver kvinne, uansett alder.
Avstandsforelskelse, det er vel det, det er sikkert.
I alle fall drømmer jeg om å stryke mine hender over 2 av
hans bronsebrune, slanke og meget elegante ben.
Bare tanken gjør meg varm og opphisset.
Hadde det vært opp til meg, hadde han flyttet inn hit
umiddelbart med sine lekre undersåtter. Men mannen
her i huset kjemper vilt imot, for han vil nok være
mitt eneste lys.


Om du nå ennå sitter på stolen, kjære mamma, og ikke
ligger gapende etter luft på gulvet..., må jeg nok bare bekjenne
at du "omgås" et par av disse du også. "Som mor, så datter",
vet du... Om Tor ikke er helt din typen, vet jeg at du har
dine stunder med Finn du også, i hytter, både ved sjøen
og på fjellet.


Og om noen av der medsøstre der ute i bloggverden vil
stifte bekjentskap med disse menn, heter Finn Dåttænno,
til etternavn, og Tor har nok ikke røpet mer enn at hans
begynner på O. Så ta kontakt, dere vil ikke bli skuffet.


"Alle gode ting er tre", sies det.
Men det er visst "med det fjerde det skal skje..."

Yesterday my son stod as a confirmand.

He has been looking forward to this for a long time,

because this is also, in a way, seen as a bridge between

beeing a child..., to become an adult.

.

.

To see the complete list of "Bridge Builders" go to Rune.

.

"Beklager, men her er desverre fullt..."

Lille frøken ekorn har tatt helt hevd på det som skulle
være mitt nye fuglehus. Hun anser visst dette for å være
kun sitt, og ingen andre slipper til.
Innehaveren av etablissementet har sine fulle hyre med
å avvise andre som ønsker bord, et godt måltid og en
hyggelig aften.
Tanken om utvidelse, eller åpning av flere restauranter
har derfor meldt seg.


Det er nok ikke bare Emil i Lønneberget som har sin
egen snekkerbod. Vi har en vi også, og sitter der på skift,
men mest er det frøken ekorn da, som sitter på trappa.

This is the best Sky Watch, and view I can imagine.
My dear son, and the mountains round Lake Como, north in Italy.
Lake Como is the moste beautiful place I have ever bin to, beautiful,
even if the sky isen`t blue. And my son, he is the princ in my heart.
They both "Take my breath away"...






















Og da sønnen skal konfirmeres denne søndagen,
er mor litt på siden av seg selv. Har den siste uke forberedt
tale, og følelsene går fra glede til latter og tårer.
Sentimentaliteten rundt slike merkedager tar fullstendig overhånd,
for min del. Fru lommetørkle og gelehjerte, ja..., det er meg det.


15 år..., hvor har tiden blitt av??
15 år har passer som sakte kino inn i mitt hode.
15 år med glede, og jeg er redd for ikke å verdsatt hver dag nok.
Fremtiden, vil den være like god med oss de neste 15 år?

Da denne damen er den eneste kjerringa med "steppesko" under
bunaden, blir det nok så jeg hopper opp på langbordet, for så å
gjennomføre denne talen i reneste Ginger Rogers stil !!
Synger ut alle mine følelser så glass, mat og bestikk flyr
rundt i lokalet. Lever meg så inn i budskapet at søljene
skrangler, de gamle tantene får hakeslepp, og sønnen, sikkert,
vil bli rød som en peon og fra seg av skam stakkar liten.
For en mor skal jo for all del ikke skille seg ut, eller hva?

Pleace visit Wiggers World to join SWF.

Øynene som ser...,urner...

For en tid tilbake publiserte Camilla dette
kjøkkenbilde fra Country Home. Jeg så ikke noe
kjøkken i det hele tatt jeg, for mine øyne var limt
fast til den vakre urnen som står på benken der.
Ble faktisk så bergtatt at jeg hadde lyst til å krype
inn i bilde, ta på den, og sette den ikke fullt så
faretruende langt utpå kanten som den ser ut til å stå.
Litt "på kanten" er nok jeg også, for jeg bare elsker
urner, i alle størrelser og fasonger og fra alsken land.
Noe jeg får svi for på flyturer hjem... for denne damen
har øye for urner, og har nese for hvor hun finner dem.
Så ser dere en halv vill bustete kjærring bærende, som
et spebarn, på en stor pakke på et trangt fly..., ja...
da er det mest trolig meg :-)
Len deg tilbake, og nyt disse usedvanlig vakre eksemplene.

"I Bakventland..."

... det må være her hos meg det...

For når først børsa var varm, "skaut" jeg like godt

en antilope i samme slengen. Men nå skal jeg gi meg,

lover !!, kan jo ikke ha dyr rundt hele huset heller.

Det holder på verandaen og på bua her.

For horn finnes også innendørs..., her i form av en lysestake, for... "i Bakvendtland der kan alt gå an. Der er de like tøysete og rare alle mann."